Tverrprofesjonelt samarbeid – med barn og unge i midten

Samhandling mot
vold og overgrep mot
barn og unge

Tverrprofesjonelt samarbeid – med barn og unge i midten

Når mistanken om overgrep eller vold oppstår, blir ofte rekken av involverte personer og etater lang. Målet er avdekking, beskyttelse og ivaretakelse av barnet og utfordringene er komplekse. Det er derfor nødvendig med tverrfaglig kompetanse og tverrprofesjonelt samarbeid for å sikre barn og unge best mulig hjelp.

«Overgrepssakene utfordrer oss ofte så sterkt følelsesmessig at selv kompetente fagfolk kan komme til å handle på tvers av de faglige og juridiske retningslinjene som arbeidsplassen styres etter. Dette kan føre til at man «trør i andres bed» og blander seg inn i oppgaver som er tillagt helt andre faggrupper: Læreren blir «etterforsker», eller polititjenestemannen blir «terapeut» (Søftestad 2018, s. 200). 

Ulike former for samarbeid må læres og øves på 
Tverrprofesjonelt samarbeid i profesjonsutøvelsen kommer ikke av seg selv. Det er viktig at dette læres og øves på i utdanningsløpet.  

Tverrprofesjonelt samarbeid er når flere profesjoner aktivt jobber mot et felles mål. Her må man både ha en helhetlig og en differensiert tilnærming. Det vil kreve at man organiserer seg på tvers av sektorer og har en fast struktur på samarbeidsprosesser som bygger på det samme verdigrunnlaget. Samarbeid er ressurskrevende, følgelig bør alle parter oppleve samarbeidet som nyttig i lys av eget profesjonsmandat. 

Viktig med tydelige avklaringer og evaluering underveis 
En gjentagende problemstilling i de sakene hvor man ikke har klart å hjelpe barnet, er manglende samarbeid eller at samarbeidet ikke fungerer.  

For at man skal få til et samarbeid er det nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om de ulike profesjonenes ansvarsområder, faglige kompetanse og lovverk. Profesjonene må ha gjensidig respekt og åpenhet ovenfor hverandre, og de må jobbe i samme retning og være fleksible. Ikke minst forutsetter samarbeidet at man prioriterer hensynet til barnet fremfor hensynet til egen profesjon, institusjon og seg selv. Ikke-dømmende og løsningsorienterte tilbakemeldinger og det å kunne snakke sammen om selve samarbeidet, ansees derfor å være sentralt i alt tverrprofesjonelt samarbeid til barn og unges beste. 

Aktuelle rapporter:
NOU 2017:12 Svikt og svik: 
https://www.regjeringen.no/contentassets/a44ef6e251cd443396588483e97402ab/no/pdfs/nou201720170012000dddpdfs.pdf

Hansen, Jensen og Fløtten (2020): Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for barn og unge: 
https://www.fafo.no/images/pub/2020/20737.pd