Hovedcase 1:
I dette caset møter dere Mor Ine 32 år og Far Kristian på 40 år, Kristine på 14 år, Synne på 6 år og Lars på 4 år. Kristine på 14 år bor på en barnebolig annenhver uke. Far er ingeniør. Mor jobber som avdelingsleder i en klesbutikk. Foreldrene opplever det som krevende med tre barn og jobb, og foreldrene er slitne.  

Torsdag 12 mars kl. 18.43 ringer mor operasjonssentralen og forteller at hun opplever seg truet av far etter en større krangel samme kveld. Politiet besluttet å rykke ut sammen med barnevernsvakta. Da politiet ankommer huset tar mor dem imot utenfor. Hun blør fra leppa og er tydelig forslått. Mor sier at far nå har tatt seg en tur ut for å roe seg litt, men at han var lei seg for det som hadde skjedd og at hun ikke lenger var redd. Mor ønsker ikke å anmelde det som hadde skjedd.  

Mor hevdet at barna ikke hadde vært vitne til det som skjedde fordi krangelen mellom henne og far foregikk på et annet rom og at barna var oppslukt av hver sin i-pad. 

Etter at patruljen har snakket med barna så kommer far tilbake til huset. Han blir tydelig oppbrakt over at politiet er på stedet og fremstår aggressiv. Det vurderes pågripelse. 

Når far forstår at det vurderes pågripelse blir han utagerende og det hele ender med at han blir pågrepet. Det tilkalles en ny patrulje som tar med seg far til arresten. Politiet drar fra stedet. Barnevernsvakta snakket med mor som fremsto som rolig og samlet. Barnevernsvakta snakket også med barna. De var trøtte og klare for å legge seg.  Det ble vurdert som lite hensiktsmessig å gjennomføre individuelle samtaler med dem. Situasjonen ble vurdert som rolig og at det ikke var grunnlag for akuttplassering. Mor hadde ringt til sin mor (mormor) som kom mens barnevernsvakta var i hjemmet.  

Oversendelse av dokumentasjon på åpnet undersøkelse ble oversendt den kommunale barneverntjenesten som har ansvaret for å følge opp saken videre.