Else har akkurat rukket å komme inn på kontoret da teamleder Hanne roper på henne. Else kikker på klokken, og ser at den allerede er blitt ti på halv ni. Hun sukker. Det har vært en av de morgenene der alt har gått på tverke. En liten gutt som ikke vil i barnehagen, og kø hele vegen inn til kontoret. Hun strekker seg etter dataen sin og går inn på Hannes kontor.   

Hanne forteller om at barnevernsvakta rykket ut på et oppdrag i går kveld, og at det er åpnet undersøkelse i saken. Hanne ønsker at Else skal være saksbehandler fordi dette er en familie Else har jobbet med tidligere. Den gang riktignok som saksbehandler 2, men siden Per som hadde hovedansvaret for undersøkelsen  nå er sykemeldt mener Hanne det er best om Else kan ta saken. Else husker saken godt. Det var bekymring for hvordan barna i familien hadde det, men samtidig var det også mye ressurser i foreldrene. Saken ble henlagt uten forslag om tiltak. Foreldrene ønsket ikke å motta frivillige hjelpetiltak, og mente de kunne håndtere situasjonen selv.  Per og Hanne hadde vært av den oppfatning at det ikke var grunnlag for å gripe inn med tvang i familien. Else kommer til å tenke på den svært vanskelige akuttsaken hun jobbet med på den tiden. Det var nok derfor hun ikke var en del av drøftingen rundt henleggelsen. Nå kunne det kanskje være en fordel da hun ikke hadde stått i de krevende sluttsamtalene med foreldrene til Synne og søsknene. Hanne forteller at Per opplevde det som vanskelig å komme i posisjon til foreldrene, og at de ikke ønsket å ha kontakt med barnevernet.   

Else får tilgang til sakens dokumenter og tre nye barn blir ført opp på hennes liste. Hun ser at hun må ha god struktur fremover for å klare å rekke over alle sakene hun har på listen. Likevel er hun gald for at Hanne spurte henne. Hun husker godt samtalen hun hadde med Signe. Det var vel tre år siden nå? Kanskje er det en fordel for Synne at Else ikke er helt ny i saken.   

I saksdokumentene fremkommer det at det var barnehagen som meldte bekymring for Synne forrige undersøkelse. Else legger merke til at det ikke har vært bekymringer på det yngste barnet, Lars etter at han begynte i barnehagen. Heller ikke helsestasjonen har hadde opplysninger som tilsa at det var grunn til bekymring. Kristine, storesøsteren til Synne, har oppfølging via barnerehabiliteringen og helse og omsorgstjenestene i kommunen. Selv om det er beskrevet et ganske omfattende oppfølgingsbehov rundt NAVN er det ikke noe i dokumentene som tilsier at det har vært bekymring for hvordan foreldrene ivaretar henne. 

Det var altså kun Synne barneverntjenesten den gang mottok bekymringsmelding for, men i løpet av undersøkelsen ble også de to andre barna meldt inn med bakgrunn i den bekymringen som barnevernet hadde i saken. Else synes at hun kan lese i dokumentene at dette var en sak det var vanskelig å “få hull på” og husker også at dette ble drøftet i teamet. Familiens situasjon var krevende med tre barn med ulike behov. Både Synne og Kristine hadde nok på hver sin måte vært utfordrerne for denne familien, tenker Else.   

Det tikker inn en melding på Elses mobil. Det er fra barnehagen. Sønnen hennes har det bra og er klar for tur i skogen sammen med avdelingen sin. Else sender en smile emoji tilbake og gjør seg klar til å legge en foreløpig plan for undersøkelsen.   

Oppgaver  
Oppgave 1 
Else (saksbehandler i bvtj) skal forberede seg til det første hjemmebesøket hos familien. Diskuter i gruppa hvordan et slikt hjemmebesøk bør gjennomføres. Hva bør gjøres av forberedelser og hvordan skal besøket utføres?   

Oppgave 2 
Hva vil det være relevant å innhente av ytterligere informasjon om i saken? Begrunn.   

Oppgave 3 
Rollespill Elses samtale med barna i familien. Samtalene skal foregå hver for seg og formålet er å få innsikt i barnets situasjon. Hvordan skal samtalene legges opp? Hvilke temaer mener dere at det er viktig at Else tar opp i samtalene? Skriv et journalnotat etter samtalen med ett av barna.  

Oppgave 4 
Hvilke taushetspliktregler gjelder for de ulike instansene som er involvert i saken om Synne?