Lars er 4 år. Han går i Tirilltoppen barnehage, på avdeling Regnbuen, – en «stor-barns-avdeling» med barn fra 3 til 5-6 år. Lars en sosial og glad gutt med flere lekevenner. Han er selv en god leker, flink til å få med andre barn i lek og ofte den som setter i gang lek, både ute og inne. Han er kontaktsøkende i forhold til det faste personalet på avdelingen, – især søker han trygghet hos og oppmerksomhet fra pedagogisk leder Elisabeth. I møte med nye ansatte og vikarer er han imidlertid mer reservert.

Tirilltoppen Barnehagen har over tid fokusert på temaet relasjons-kompetanse, både blant barn og personale. Særlig har arbeidet med Trygghetssirkelen hatt en positiv innvirkning, – ikke minst på Lars som trenger en trygg base for å utfolde seg i leken. 

Elisabeth er 48 år. Hun har arbeidet som barnehagelærer i 15 år, hvorav 10 i Tirilltoppen. Elisabeth er pedagogisk leder på avdeling Regnbuen. Hun har videreutdanning i veiledningspedagogikk og relasjonsledelse. Elisabeth er en tydelig, rolig og samlende pedagogisk leder. Under hennes ledelse har Regnbuen blitt en trygg og god avdeling. Elisabeth er alltid oppmerksomt tilstedeværende i møte med både barn, foreldre og personale. Hun har stor tillit i foreldregruppen.

Elisabeth er godt kjent med familien Pettersen, siden storesøster Synne også gikk på avdeling Regnbuen. Gjennom disse årene har barnas mor, Ine, ofte betrodd seg til Elisabeth i perioder der familien har hatt utfordringer Det er kun mor som deltar på barnehagens tilstelninger, foreldremøter og i foreldresamtaler. Bare i sjeldne tilfeller er det far som henter og bringer. Elisabeth opplever far som kald og forretningsmessig, og mor som varm og kontaktsøkende. Begge synes å være opptatt av å ha en «vellykket» fasade. Forholdet mellom mor og barn virker nært og godt, og Elisabeth har inntrykk av at barnehagen for dem oppleves som et fristed.

Mor Ines betroelser til Elisabeth startet allerede da Synne gikk i barnehagen. Informasjonen Elisabeth fikk den gang medførte at hun, i dialog med barnehagens leder og med godkjenning fra mor, meldte situasjonen til barnevernet. Saken ble henlagt, men barnehagen fulgte opp på sin måte. Avdelingen iverksatte ulike pedagogiske tiltak og Synne hadde en positiv utvikling frem til skolestart.  Siden den gang har Ine hatt stor tillit til Elisabeth som fagperson og medmenneske. Elisabeth opplever samarbeidet med mor som svært godt, men kjenner også på en rekke dilemma. Ett er knyttet til mor Ines fortrolighet og fortelling, – til det å beholde en profesjonell nærhet – avstand relasjon til mor og hennes skildring av familiesituasjonen.

Episodene som utspiller seg før og etter Elisabeths ukelange ferie er som følger:
Fredag morgen, når Ine og Lars kommer til barnehagen, bærer de begge preg av uro. Lars, smiler imidlertid opp da han oppdager bestevennen i garderoben, klemmer mamma og løper glad inn på avdelingen. Ine tar deretter Elisabeth til side og forteller i korte trekk om episoden som skjedde rett før avreise til barnehagen, der familien opplever fars eksplosive aggresjon idet han skrikende beskylder Ine for å dulle for mye med Lars, som allerede er en sosial taper og aldri kommer til å klare seg, – storesøstrenes tilsvarende udugelighet er soleklare eksempler på det. Elisabeth lover å holde et ekstra øye med Lars utover dagen, uten å merke annet enn at han oftere enn vanlig søker voksenkontakt og kos, som for å forsikre seg om at de var der. Leken og avdelingens trygge ramme synes å ha en god innvirkning på Lars. Ikke før ved hentetid fikk han det samme engstelige uttrykket i ansiktet som da han første gang kom til barnehagen for drøye tre år siden.  

Vel tilbake fra ferie registrerer Elisabeth at det ikke kommer noen melding fra personalet om spesielle observasjoner, verken i forhold til foreldrene eller barnegruppen. Siden hun har mellom-vakt møtes ikke Elisabeth og Ine før på ettermiddagen. Da kan Elisabeth fortelle om en spesiell episode fra barnehagedagen: Elisabeth og Lars sitter sammen ved tegnebordet. Lars tegner en stor, flott politibil. Som regel oppstår gode samtaler i slike situasjoner, men denne gangen er Lars kun opptatt av å tegne. Hun observerer også at Lars, som til vanlig er ivrig etter å ha med tegninger hjem, tydelig viser at denne skulle bli i barnehagen. Elisabeth velger helt bevisst en tilstedeværende og rolig rolle, fremfor å presse seg på med spørsmål og kommentarer. Hun undrer seg over flere sider både ved den generelle atferden til Lars og ved denne tegne-episoden, – blant annet om endringen i atferd kan relateres til en nylig opplevd hendelse i familien. Da åpner Ine seg nok en gang for Elisabeth, og forteller om situasjonen sist torsdag (utrykningen).

OPPGAVE 1: BARNEHAGENS ROLLE I MØTE MED FORELDRE OG BARN
a) Lag et rollespill om en av samtalene mellom Ine og Elisabeth. Hvordan vil du som barnehagelærer møte mor i en slik situasjon? (Stikkord: Barnehagelærerens veilederrolle)
b) Reflekter sammen: Hvordan vil du legge til rette for at barnehagen skal være et trygt fristed for Lars i en vanskelig periode? (Stikkord: Formelt: Barnehageloven Kap. 8. Personal-ledelse: Dilemma relatert til informasjon til og fra personalet. Betydningen av observasjon og dokumentasjon. Bevissthet om ansvarsfordeling i meldesaker. Pedagogisk virksomhet: Tilnærming og tiltak i møte med Lars og barnegruppen).

OPPGAVE 2: BARNEHAGEPERSONALETS PEDAGOGISKE TILNÆRMING
Hvordan «posisjonerer» Elisabeth seg i tegnesituasjonen, og hvordan ville du selv ha reagert og reflektert, dvs. relatert til det at …
a) Lars ikke ønsker å snakke, verken i tegnesituasjonen eller om motivet han tegner
b) Lars tydelig viser at han ikke vil ha med tegningen sin hjem
c) Tegnesituasjonen i sin helhet muligens kan koples til observerte tegn på endret atferd

Tenk deg at Lars var villig til å snakke under tegneprosessen. Hvordan kunne samtalen ha forløpt? (Stikkord: Flyten voksenstyring – barnestyring. Valg av spørsmål og kommentarer. Valg av væremåte og språklig tilnærming. Rutine for dokumentasjon).
a) Hvis Lars tok initiativ til å fortelle, hvordan kunne du følge opp med spørsmål som inviterer til at han åpner seg mer?
b) Hvordan ville du dokumentere samtalen som bakgrunn for evt. videre kontakt med barnevernet?