Oppmerksomhetsfasen  
Oppgave 1: 
Planlegging: Se denne linken:
 https://www.facebook.com/237962829599712/posts/3466516120077684/?sfnsn=mo&extid=U69vC26CUuSR8YBK   
– Hva har din profesjon å lære av forskningen til Arvid Nikolai Kildal?   
– Drøft ulike fenomener som gjør at en kan overse, benekte, bagatellisere at barn og unge viser tegn på at de har det vanskelig.  

Oppgave 2:
Planlegging: Tenk deg at du skal arrangerer et foreldremøte i barnehagen.   
Hvordan vil du som barnehagelærer informere foreldre om  barnehagens samarbeid med disse fagfeltene: barnevernspedagog, politi, helsesykepleier, grunnskole, vernepleier, sykepleier  
barnehagens pedagogiske arbeid med oppmerksomt nærvær generelt og i lek spesielt  (tips om bøker, linker, osv.)  

Bekymringsfasen 
Oppgave 3:  
Rollespill: Tenk deg at du som barnehagelærer er bekymret for et barn, og har valgt å involveres foreldrene tidlig i prosessen for at de skal få informasjon om personalets bekymring.   
Gå sammen to eller tre, og lag et rollespill over en slik foreldresamtale 
– Hvordan ordlegger du deg i denne samtalen med foreldrene? 
– Hvordan håndterer du foreldrenes reaksjoner? Stikkord: sinne, frustrasjon, fornektelse, tristhet, lettelse osv.  

Oppgave 4:  
Refleksjon: Hvilke tanker gjør du deg etter å ha lest teksten under?  
Praksisfeltets perspektiv (pedagogisk leder): Det er viktig å se hvert enkelt barn, kjenne deres reaksjonsmønster i ulike situasjoner/sosiale relasjoner slik at avvik fra” normale” reaksjonsmønster for dette barnet blir viktig å merke seg. Det kan være at barna har et mere” flatt” følelsesliv, kommer stadig i konflikter med andre barn, viser lite glede og begeistring, det kan være at de vegrer seg for direkte kontakt, vegrer seg for å få hjelp på do, unormale blåmerker vi kan undre oss over.  Samtidig kan noen barn ha et økt behov for kontakt, sitte oftere på fanget, berøre voksne på steder det ikke er greit, som på pupper og hender som søker under genseren på den voksne. Samtidig må vi observere barnas dialog med foreldrene – hvordan samhandler de, hvordan opplever vi omsorgen foreldrene gir barnet, kvaliteten. Å løfte bekymringen med en pedagog på samme avdeling er viktig helt fra starten av.   

Oppgave 5:
Refleksjon: Les teksten under.  
– Hva slags tanker gjør du deg om din rolle i møte med barn som er i en sårbar situasjon?  
– Hvordan kan du skape gjensidig tillit med barnet, slik at barnet åpner seg om sin situasjon?  
Praksisfeltets perspektiv (pedagogisk leder): I situasjoner der vi er bekymret for et barn har vi forsøkt å være ekstra tilgjengelig for barnet, slik at det selv har mulighet til å formidle tanker, følelser og opplevelser. Om barnet forteller om urovekkende opplevelser, har vi lyttet og forsøkt å gi barna gode svar på hva som er lov og ikke lov å gjøre mot/med et barn, uten å refse eller snakke dårlig om foreldre, slik at de kommer i en lojalitetskonflikt og kanskje lukker seg. En annen ting er å hjelpe barna til å sette ord på følelsene sine i ulike situasjoner, “… jeg ser at du er lei deg nå, kan jeg hjelpe deg … “eller “… nå virket du veldig trist, hvordan har du det egentlig …” dette blir jo situasjon- og personavhengig, men dette å sette ord på følelser kan være nyttig for et barn med et kaotisk følelsesliv.   

Oppgave 6:   
Refleksjon: Hvordan ville du forholdt deg til dilemmaet som beskrives i teksten under?  
Praksisfeltets perspektiv (pedagogisk leder): Lojalitet er et dilemma, da jeg alltid er opptatt av åpenhet og tett samarbeid med foreldrene. Følelsen av å ha gått bak ryggen til … Men da må man tenke at det er barnets beste som er viktig for oss. I tillegg: Om da mistankene mine er feil … dilemma.   

Meldefasen  
Oppgave 7:   
Refleksjon: Hvordan ville du forholdt deg til dilemmaet som beskrives i teksten under?   
Praksisfeltets perspektiv (pedagogisk leder): Dilemma i denne fasen er fremdeles dette med å holde ting skjult for foreldrene, - især hvis de, gjennom kontakt med barnevernet, får vite at barnehagen har meldt en bekymring, – deres reaksjoner på dette. Det kan vekke raseri, frustrasjon og sinne, – noe som kan gå utover oss, men også barnet. Det er vanskelig med sinte foreldre, men at det skal gå ut over barnet er vanskelig å forholde seg til.  

Utredningsfasen
Oppgave 8:  
Refleksjon: Tenk deg at du jobber som pedagogisk leder på tettstedet der du selv bor og der alle er tett på hverandre i lokalmiljøet. Dette betyr at flere instanser (politi, helsesykepleier, barnevernspedagog osv.) har kjennskap til hverandre både privat og profesjonelt. Du har sendt en bekymringsmelding på et barn som i tillegg bor i nabohuset ditt. Foreldrene har reagert med frustrasjon. Den meldte saken er nå under utredning.   
– Hvordan vil du møte denne situasjonen, privat og profesjonelt? 
– Hvordan tar du vare på deg selv?  
– Hvem kan du søke støtte hos?  

Vurderingsfasen  
Oppgave 9:
Lekens betydning: Lag et didaktisk leke-opplegg som ivaretar barnet på best mulig måte mens saken er til vurdering hos barnevernet, – en lek som stimuleres av og stimulerer til gode relasjoner i samspillet mellom barn og personale. Hent gjerne inspirasjon fra sitatet under.   
Praksisfeltets perspektiv (pedagogisk leder): I fasen der en sak er til vurdering, er barnet ekstra sårbart og vil trenge ekstra trygg og god omsorg fra barnehagepersonalet. Det er ytterst viktig at barnet kommer til barnehagen, og daglig får oppleve positivitet og glede med andre barn og voksne. Dette skal være barnets «fristed». Av hensyn til personvernet er det kun de nærmeste voksne knyttet til barnet i barnehagen som får (nyttig) informasjon om barnets situasjon. Det er viktig at personalet har tett dialog om hva som observeres og sies/vises av barnet denne perioden, særlig mens undersøkelser pågår.   

Tiltaksfasen 
Oppgave 10:  
Formidling: Tenk deg et møte i tverrfaglig team (etter at barnevernets undersøkelser viste seg å gi grunnlag for å iverksette barnevernstiltak), der temaet er «tiltak til barnets beste». 
Hva vil du fortelle om barnehagens oppfølging av det sårbare barnet, – sett i et helhetlig pedagogisk perspektiv? Hent gjerne inspirasjon fra sitatet under.   
Praksisfeltets perspektiv (pedagogisk leder): Barnehagens oppgave i denne fasen er å følge opp barnet i barnehagehverdagen. …. Det er viktig at tryggheten rundt barnet beholdes i hente- og bringesituasjoner i barnehagen. …. Om barnet blir tatt ut av hjemmet og plassert i et midlertidig fosterhjem, er barnehagen plutselig det eneste som fremdeles er uendret i barnets liv. Et fast holdepunkt med omsorg, lek og læring på barnets premisser. …. Dersom barnet kommer i barnehagen med nye omsorgspersoner, kan det være at barn og andre foreldre undrer seg og stiller spørsmål, – da handler det om å svare uten å bryte taushetsplikten. … Foreldre som har mistet omsorgen kan oppsøke barnet i barnehagen, ville ta barnet med seg, - da handler det om å beholde roen overfor øvrige barn i truende situasjoner, og samtidig unngå at foreldre tar med seg barnet. I slike situasjoner er det veldig viktig at alt personale i barnehagen er informert om saken.   

Evalueringsfasen
Oppgave 11:
Spørsmål: Tenk deg et personalmøte i barnehagen der følgende profesjoner er tilsted for å drøfte temaet tverrfaglig samarbeid i vold- og overgrepssaker: politi, helsesykepleier, barnevern, sykepleier, vernepleier, grunnskolelærer. Som en innledning vises en film fra et besøk hos Barnehuset.  Hvilke spørsmål ønsker du å stille til de ulike profesjonene? Eksempelvis om: 
– Profesjonens mandat, dilemmaer og arbeidsprosesser  
– Profesjonens tanker om tverrfaglig samarbeid generelt og Barnehuset spesielt